Noen ganger får det bli som det blir

Som gründere er vi ofte opptatt av perfeksjon. Alt, absolutt alt skal helst være perfekt før vi tør tro på at det er godt nok. Det gjelder ikke bare varene eller tjenestene vi selger, vi skal helst være perfekte selv også i de fleste sammenhenger.

For en tid siden kom jeg i snakk med en hyggelig dame mens jeg var ute og fotograferte. Hun spurte hva jeg skulle med bildene jeg tok og fortalte samtidig at hun jobbet for TV-Vestfold og laget reportasjer om kunstnere og andre i Vestfold. Hun spurte om jeg var interessert i at hun laget et portrett om meg og bildene mine. Jeg kjente en slags lammelse i kroppen. På TV liksom? Jeg? Jeg visste jo at dette kunne bli god markedsføring og at jeg kunne få litt interesse rundt bildene mine og at dette var noe jeg burde si ja til. Samtidig kjente jeg at dette var noe jeg overhodet ikke hadde lyst til. Det var så langt utenfor min komfortsone som det var mulig å komme! Jeg trives BAK kameraet, ikke foran!

Jeg lovet ingenting, men tok i mot mailadressen hennes. Hun virket overbevisende da hun sa hun hadde møtt nervøse intervjuobjekter før og at det pleide å gå bra.

Jeg grublet litt frem og tilbake og lurte på hvor jeg skulle ta motet fra til å bli med, men etter noen uker tok fornuften overhånd, eller kanskje jeg bare hadde nok et øyeblikk hvor kroppen og hodet var mer eller mindre lammet. Jeg sendte i hvertfall en mail og sa at jeg var med.

Intervjuet er nå vel overstått, opptakene er gjort, og resultatet kommer snart på TV. Det får bli som det blir, og jeg velger å tro at det er godt nok! Vi trenger å senke skuldrene iblant og bare stole på at det vi gjør er bra nok. Ingen stiller høyere krav til oss selv enn vi som forsøker å skape noe som andre har glede og nytte av. Av og til kan disse kravene rett og slett bli for høye slik at vi tviler så mye på egen mestringsevne at vi ikke engang tør å prøve. Det er bedre å prøve og kanskje risikere en score på 80 prosent istedenfor ikke å prøve og ende opp med strykkarakter i både mot og vilje til å ta sjanser.

Noen ganger får det bare bli som det blir. Det er gjerne godt nok!